Slam, stå-på-vilje og sjåførglede – slik jobber Lone

Fra et lite sted utenfor Ski til slamavdelingen i Trøndelag – 27 år gamle Lone Simonsen hadde én ting klart da hun tok lastebillappen: Hun ville ha en jobb med fart, variasjon og en sosial arbeidshverdag. Og det fant hun. Både kjærligheten og drømmejobben kom på én gang da hun flyttet nordover og fikk øye på en stillingsannonse fra Børstad.

– «Dette vil passe meg bra – så hvorfor ikke?», tenkte hun. Det viste seg å bli et blinkskudd.

En arbeidshverdag som aldri er lik

Å beskrive en typisk dag som slamsugersjåfør er nesten umulig, ifølge Lone. Variasjonen er nemlig hele poenget.

– «Ingen dager er like. Men lastebilen er alltid med, og det er alltid et oppdrag som skal løses.»

Noen dager er rutinepregede, andre er små eventyr: alt fra å stå i en tank i timevis og rense treimpregnering, til å tømme skutebunn på ferjer, ned i tørrdokk for å rydde opp i tørrlagte båter – eller måle tykkelsen på glassfibertanker. Slamfaget er mye mer enn folk tror.

– «Det er et utrolig variert yrke som krever både fysisk innsats, yrkesstolthet og fagkunnskap. Og vi er stort sett to på bil – det gjør arbeidsdagen sosial og trygg.»

En jobb for tusenkunstnere

Lone elsker utfordringene som kommer med faget: vær, føre, oppdragstype og et mylder av ulike avfallstyper som oppfører seg helt forskjellig.

– «Du må være løsningsorientert. Du vet aldri helt hva som møter deg, men det gjør jobben spennende.»

Hun beskriver det å kjøre farlig avfall som et fag som krever mer enn å håndtere en stor bil. Det krever presisjon, vurderingsevne og en god dose kreativ problemløsning.

– «Jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Det er en del av motivasjonen.»

Et miljø som tok henne imot med åpne armer

Da Lone begynte på slamavdelingen, var hun eneste jente. Men det var aldri et problem.

– «Karene laget plass til meg i brakka med én gang. De tok meg under vingene, og jeg har aldri følt meg utenfor.»

Hun beskriver arbeidsmiljøet i Børstad som en miks av erfaring, kunnskap, humor og hjelpsomhet.

– «Her er det alltid noen som har et godt svar, en latter eller en hånd å låne bort.»

Mytene om slam – og virkeligheten

Hvis det er én ting Lone skulle ønske flere visste, så er det at slamsugeryrket ikke handler kun om septik.

– «Det er den største myten. Faget er mye mer komplekst enn folk tror. Det er et viktig samfunnsoppdrag som få ser – men som får hjulene til å gå rundt.»

Hva driver henne?

Svaret kommer uten betenkningstid:

– «Kaffe. Og faglig utvikling.»

Hun ler, men legger til:

– «Jeg blir motivert av å lære nye ting, å bli utfordra og å bli god i faget. Jo mer jeg kan, jo mer motivert blir jeg.»

Yrkesstoltheten hennes ligger i de profesjonelle løsningene, samarbeidsevnen og følelsen av mestring etter en god dag.

– «Å dra hjem og vite at vi gjorde en god jobb – det kjenner du i kroppen.»

Råd til andre jenter: Hopp i det

Lone håper flere kvinner tør å teste yrker de tradisjonelt ikke har sett for seg.

– «Det skal være litt skummelt. Det er utenfor komfortsona man vokser. Still spørsmål, vær nysgjerrig og be om hjelp. Alle har starta et sted.»

Veien videre

Hun har ingen planer om å bremse.

– «Jeg vil fortsette å lære. Bli enda tryggere, enda flinkere – og gjøre mer av det jeg liker: fysisk arbeid, tankjobber og oppdrag som krever både hode og kropp.»

Midt i store tanker, tøffe oppdrag og fysiske utfordringer er det tydelig at Lone har funnet sin plass.

– «Dette passer meg. Her får jeg brukt alt jeg liker, og litt til.»